2023 kom Nordisk Ministerråd med nye kostholdsanbefalinger, som også gjelder alkohol. Rapporten sier at alkohol er et giftig stoff som påvirker alle organer i kroppen. Siden det ikke er etablert noen terskel for trygt alkoholforbruk for menneskers helse, anbefaler den å unngå alkoholinntak. Hvis alkohol forbrukes, bør inntaket være svært lavt. For barn, ungdom og gravide anbefales avholdenhet fra alkohol.
Disse rådene gis i et svært forsiktig språk, men gir likevel et annet inntrykk enn tilsvarende råd fra 80- og 90-tallet. Da forledet media oss til å tro at det var usunt å avholde seg fra alkohol, og at det sunneste var å drikke 1–2 glass rødvin hver dag. I takt med dette har det norske alkoholforbruket økt en del, og oppslutningen om en alkoholfri livsstil har sunket. I 2023 oppga 83 % at de hadde drukket siste år, og 66 % at de hadde drukket siste
4 uker (FHI 2024).
Det er blitt større oppmerksomhet rundt alkoholskader
de siste årene. Forskere finner stadig nye områder der alkohol virker negativt.
HVA GJØR ALKOHOL MED KROPPEN?
Det er blitt større oppmerksomhet rundt alkoholskader de siste årene. Forskere finner stadig nye områder der alkohol virker negativt. En ny gjennomgang av 150 studier viser at jo mer alkohol vi drikker gjennom livet, jo mindre hjernevolum har vi på våre eldre dager.
Så hvis vi sliter med hukommelsen, kommer det kanskje ikke bare av at vi er blitt eldre, men også av hvor mye alkohol vi har konsumert. Studien viser at alkohol påvirker hjernens funksjon og utvikling i alle aldre. F.eks. har det lenge vært kjent at mors alkoholbruk under svangerskapet kan bidra til lavere IQ for barnet.
Tenårene er en periode hvor hjernen er spesielt sårbar for alkohol. Drikker du deg full i puberteten, er det en stor belastning for hjernen, som først er ferdig utviklet i 25-årsalderen. En av studiene viser at flertallet av dem som utvikler alkoholavhengighet faktisk gjør det før de er 25 år, og halvparten ennå før de er fylt 21 år.
Heller ikke de voksnes hjerner tåler alkohol så godt. Hukommelse og intellektuell evne svekkes av å drikke. Også fenomener som angst og depresjon blir verre etter hvert. Selv om alkohol tilsynelatende kan dempe angst og uro, er effekten forbigående, og plagene kommer sterkere tilbake.
Eldres hjerne blir med årene mer sårbar for alkohol. Faren for å få demens, hjerneslag og fallulykker øker. Hjernen blir fortere gammel hos personer som drikker alkohol. I en forskningsrapport viste det seg at de forsøkspersonene som drakk minst ett glass vin om dagen også hadde mindre hjernevolum. Jo høyere oppgitt alkoholbruk, jo mindre hjernevolum.
Men flere fagfolk mener at ikke alt håp er ute. «Å drikke mindre eller helt avstå fra alkohol kan være det som påvirker kognitiv, nevrologisk og mental helse aller mest i alle aldre, sier professor Sven Andreassen i et intervju med Dagens Nyheter. Han mener det er håp for folk som i dag har et drikkeproblem. Hjernen kan hente seg inn igjen for de aller fleste om man slutter, eller kutter ned på drikkingen, mener han.
