En åpenhetskultur og flere alkoholfrie arrangementer har styrket miljøet ved Åssiden videregående skole.

Glenn Steen-Haugen (39) er miljøveileder og faglærer for VG1 Bygg og anleggsteknikk, ved Åssiden videregående skole. Glenn har selv vokst opp i Drammen. Selv om han ikke har noen personlig erfaring med rus, har han hatt kamerater som har mistet livet til rus.

– Jeg søkte på lærerfagskolen, spesielt fordi jeg var ekstra motivert til å gjøre en forskjell for unge, og å inspirere dem til en bedre hverdag, forteller han.

Åssiden videregående, som vant Akan-prisen i fjor, har årelange tradisjoner med forebyggende arbeidet knyttet til rus- og avhengighetsproblematikk.

Ann Mari Henriksen, er rektor på Åssiden. Hun trekker fram at Akan i dag er en integrert del av hverdagen på skolen, og har tydelig sammenheng med satsningsområder som bærekraft og HMS.

Reduserer problematisk bruk
Glenn presiserer at selv om målet ikke er å skape en total avholdskultur, ønsker de å ta tak i og redusere den problematiske bruken.

– Akan-arbeidet ses på som et verktøy for å hjelpe ansatte med problematisk bruk, og en metode for å ruste ansatte som gode, bevisste rollemodeller. Vi er blitt mer bevisst på arbeidet vi gjør for at ansatte skal trives på jobb, trekker han fram.

Før firmafester snakker lærerne åpent om ulike utfordringer som ansatte kan kjenne på.

– Vi gjennomfører kontinuerlig samtaler og gruppeprosesser hos de ulike avdelingene. Slik får de ansatte delt erfaringer og tanker om hvordan de opplever ulike situasjoner, utdyper han.

For å imøtegå en sunn drikkekultur, har Glenn og teamet gjennomført forebyggende tiltak.

– For eksempel ved lokale julebord for de ansatte, har vi flyttet oppmerksomheten vekk fra alkoholen, til mat og underholdning. Vi har redusert alkoholenhetene bevisst til en.

Skolen har lagt til rette for flere arrangementer der ikke alkohol er inkludert.

– I dag er det blitt en større kultur for alkoholfrie arrangementer, som blant annet sportsarrangementer, ansattkino og quiz.

Bedre arbeidsmiljø

Glenn er opptatt av at den positive kulturendringen på jobb ikke bare styrker arbeidsmiljøet, men at det også tilfører noe positivt til elevene.

– Vi har gjort hverandre bevisste på at når vi tar vare på hverandre og har det bra på jobb, smitter det over på de ansatte, som gir en god energi tilbake til elevene. I dag tenker vi ut hvordan vi kan videreføre utviklingsarbeidet til elevene, forteller han.

Viktig kompetanseheving

Glenn trekker fram at kompetansehevning om rus- og spillproblematikk, er aktuelt for flere av de ansatte som jobber med ungdom.

– Å ta tak i bekymringer, og å iverksette den nødvendige samtalen så tidlig som mulig, er noe alle kontaktlærere streber etter å få til, sier han.

For å lykkes med arbeidet, mener Glenn at det er viktig at lærerne på skolen utfører utviklingsarbeidet avdelingsvis og i mindre team. Han er bevisst på verdien av å utvikle innholdet mot elevene.

– For å få gode resultater, er det viktig at elevene reflekterer over egne verdier og grenser, og deler erfaringer rundt det å gjøre endringer eller ta tydelige valg. Det er viktig at disse prosessene utføres både individuelt, og i grupper der alle sier noe på tur og orden.

Til dette arbeidet jobber skolen med synliggjøring av Akan-arbeidet ovenfor ansatte i flere arenaer. De diskuterer hvordan de kan overføre arbeidet til elever og lærlinger.

Økende rustrend

Lærerne ved Åssiden vgs. opplever i dag en økende trend knyttet til forbruk av rus blant ungdommene.

– Ungdommen har mer og lettere tilgang, i tillegg til at de er mer nysgjerrig på rus. De har flere uklare grenser for seg selv og andre for hva som er greit og ikke. For noen er til og med rus en god inntektskilde til livsopphold.

– Vi ønsker å ruste elevene til å ta gode valg og å sette sunne grenser for seg selv. Slik vil de i større grad kunne stå imot presset med å utforske de etablerte rusmiljøene der ute. Å lære elevene å stå i egne følelser og å sette grenser, er derfor forebyggende i seg selv.

På skolen er faget livsmestring iverksatt i omtrent alle fag, og som lærerne underviser i. Her følger de et eget program som er utarbeidet av psykolog og helsesykepleiere.

– Lærere tar for seg områdene rus og kosthold, og hva som skjer med kroppen ved rusinntak. I tillegg visualiserer vi konsekvenser av å bli tatt for rus, ved at man for eksempel ikke får anledning til å jobbe innenfor helseyrket, sikkerhetsklarerte yrker eller forsvaret ved alvorlige brudd, spesifiserer han.

Styrker og bevisstgjør

Glenn presiserer at på yrkesfag er det et stort frafall, der cirka 30 prosent ikke fullfører videregående innen «normalen» på fem år. Overgangen fra skole til arbeidsliv og lærlingtiden er utfordrende for elever som allerede har utfordringer på videregående.

– Derfor normaliserer vi at alle går gjennom ulike livsfaser, som består av både opp og nedturer som elevene mestrer ulikt.

Skolen samarbeider med flere forebyggende enheter, politi, barnevern, uteteam og andre private erfaringskonsulenter. Sammen gjennomfører de workshops og introduksjoner for elevene. Glenn fremhever at målet med arbeidet er inspirere ungdommen og å spille dem gode.

– Vi erfarer at forebyggende arbeid og bevisstgjøring fungerer best når folk kan ta egne valg, basert på egen refleksjon og verdiene de står for. Å oppleve å få til noe selv, er bedre enn å bli fortalt at man må «ta seg sammen».

Han trekker fram at bevisstgjøringen og arbeidet med rus, har styrket ressursene som jobber på skolen. Akan-arbeidet styrker alle som jobber sammen med elevene.

I dag våger lærerne ved Åssiden vgs. å ta flere nødvendige samtaler med elevene. Mye har skjedd i løpet av en femårsperiode.

– Om det er mer rus blant ungdom, eller at bekymringene kommer tidligere fram nå enn før, er vi usikre på, sier han.

Sikkerhet og risikovurdering

– Framover skal vi fokusere mer på risiko og sikkerhetsvurdering blant lærerne. Vi vil ta opp temaer som farer, helse, belastninger, produktivitet, kvalitet, omdømme, maktforhold og lovbrudd, når vi ikke er ved vår fulle fem. Blant annet blir kvaliteten på det vi leverer til eleven dårligere når man drikker mye alkohol.

Han fremhever at arbeidstiden til lærere er unik, der ikke all arbeidstid er bundet til arbeidsplassen.

– Vi ønsker å bevisstgjøre, diskutere og trene på scenarioer knyttet til psykologisk overtak og press i et forhold mellom lærer og student, forklarer han.

Tekst: Marte Nordahl